kraftfor
nyheter
påsmurt
tallerkenretter
middag
tapas
fingermat
sushi
kaker
selskapslokaler
tips/oppskrifter
bøker
mat/vinkurs
om oss
nyheter
påsmurt
tallerkenretter
middag
tapas
fingermat
sushi
kaker
selskapslokaler
tips/oppskrifter
bøker
mat/vinkurs
om oss
|
|||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||
 |
 |
Nyheter
03/10-2011
Hvorfor kokker innerst inne hater snegler!
03/10-2011
Hvorfor kokker innerst inne hater snegler!
I bakhagen til Kreativ Catering har vi en kjøkkenhage. Den har vi anlagt med 100 prosent edle hensikter. Vi vil forsyne byen med nydyrkede, sprø, sesongriktige og smaksrike, ferske urter og grønnsaker hver eneste dag. Noen er imot dette.
Vi skal ikke være ufine og nevne navn, men vi kan røpe såpass at de verken er to- eller firbeinte. Faktisk har de ikke bein i det hele tatt, for de er bløtdyr. Ekle bløtdyr som fra mars 2010 går under navnet brunskogsnegl, tidligere kjent som iberico, iberia, mordersnegl, kannibalsnegl og drapssnegl – lite flatterende navn, og det er helt fortjent.
Jeg er fra Løten, og går ikke av veien for å drepe en snegle på forholdsvis barbarisk vis, hvis jeg må. Vi skyter elg, rådyr, hare og storfugl rett som det er, og ingen feller en tåre. Av og til går det med en traktor, og i sjeldne, anonyme tilfeller en ulv eller bjørn, selvsagt ved rene uhell og i selvforsvar. Så ingen skal si at vi er maktesløse overfor naturkreftene. Vi lever med naturen, og den lever med oss. Det betyr egentlig at vi som har gevær bestemmer det meste.
Men snegler? Hva i helsike gjør de ufyselige åtseldyra hos oss? Selv om kjøkkenhagen vår ligger i et velrenommert område med nennsomt innredede hjem og høyt utdannede mennesker, kravler rovdyra rundt blant urtene våre med en avskyelig, respektløs mine. De vrikker på ræva og smyger seg ufortrødent videre blant persille og basilikum, eter det som står i veien og skvalper det ut igjen i baksporet, uten så mye som å rape eller takke for maten. Har du sett ei truse med bremsespor, snakker vi her om Formel 1, ikke Toyota Corolla.
Nå har jeg gått til frontalangrep. Full krig, ingen nåde. Jeg er glad i dyr, men ikke i skapninger som ødelegger avlinga mi. Brune drittsnegler er ikke en gang et tema for en velvoksen kar fra Løten. Jeg har tatt laks på 200 kilo og sett bjørner danse i solnedgangen, for helsike! Utstyrt med vadere har jeg trampet i åkeren som en dreven druetråkker fra Sauvignon. Med intens kløkt fra min tid i Lyon, har jeg forsøkt hvitløksmør, siden det visstnok skal være ideelt til snegler. Jeg har prøvd øl. Det var godt, men det ble ikke så mye bedre i hagen av at sneglene var dritings.
Jeg har også prøvd joik, shamantrommer, jernsulfid og forbønn. Ingenting hjalp. Men vi som er oppvokst på landet har en fordel. Vi har Felleskjøpet. De løser alltid alt, og leverer grønngule T-skjorter, traktorcapser, motorsagolje og akkurat det vi trengte nå; Et effektivt middel mot snegler som utarmer hovedstadens urtetilbud. Her fant vi løsningen; Nemaslug! Smak på navnet. NEMASLUG! Kom igjen, sneglefaen. Nemaslug er en parasitt som kryper innunder huden på sneglen og utskiller en bakterie. Egentlig er det snakk om en ufyselig liten ringorm, men det er greit så lenge den spiller på lag med oss. Sneglen slutter å spise og dør etter et par uker. Deretter blir den spist av andre snegler, som dør og blir spist osv. Glimrende ide. Men virker den? NEIDA! Den funker ikke i det hele tatt. Ringormen dør nemlig om vinteren. Det gjør ikke de brune jævlene som slapp unna. Så er det på´n igjen. Kjøkkenhagen er fremdeles stinn av brune kryp, og jeg tråkker og tråkker så slimet fyker. Fordømrade plageånder, jeg skal finne en løsning. Jeg er tross alt fra Løten.
Vi kokker er ikke så teoretisk avanserte, men vi er på nettet. Internettet, altså. Etter en tidkrevende googling fant jeg løsningen. Den endelige. Salt! Salt er tydeligvis et helvete for sneglene, men likevel en fristelse. Prima! En stor saltstein ble delt i biter og lagt som et koselig gjerde rundt hele kjøkkenhagen. De brune plageåndene tørket ut og døde en etter en. Men det gjorde også mynten, korianderen, persillen, oreganoen og dillbusken. Kill one, kill all. Dårlig løsning.
Så da er vi tilbake til start. Lyst på snegler? Vi kan gjerne kalle dem escargots. Vær så god, hent dem gratis på Nordstrand! Får du med deg alle, skal vi spandere hvitløksmør, baguetter og lekre sneglehus resten av livet.
Vi skal ikke være ufine og nevne navn, men vi kan røpe såpass at de verken er to- eller firbeinte. Faktisk har de ikke bein i det hele tatt, for de er bløtdyr. Ekle bløtdyr som fra mars 2010 går under navnet brunskogsnegl, tidligere kjent som iberico, iberia, mordersnegl, kannibalsnegl og drapssnegl – lite flatterende navn, og det er helt fortjent.
Jeg er fra Løten, og går ikke av veien for å drepe en snegle på forholdsvis barbarisk vis, hvis jeg må. Vi skyter elg, rådyr, hare og storfugl rett som det er, og ingen feller en tåre. Av og til går det med en traktor, og i sjeldne, anonyme tilfeller en ulv eller bjørn, selvsagt ved rene uhell og i selvforsvar. Så ingen skal si at vi er maktesløse overfor naturkreftene. Vi lever med naturen, og den lever med oss. Det betyr egentlig at vi som har gevær bestemmer det meste.
Men snegler? Hva i helsike gjør de ufyselige åtseldyra hos oss? Selv om kjøkkenhagen vår ligger i et velrenommert område med nennsomt innredede hjem og høyt utdannede mennesker, kravler rovdyra rundt blant urtene våre med en avskyelig, respektløs mine. De vrikker på ræva og smyger seg ufortrødent videre blant persille og basilikum, eter det som står i veien og skvalper det ut igjen i baksporet, uten så mye som å rape eller takke for maten. Har du sett ei truse med bremsespor, snakker vi her om Formel 1, ikke Toyota Corolla.
Nå har jeg gått til frontalangrep. Full krig, ingen nåde. Jeg er glad i dyr, men ikke i skapninger som ødelegger avlinga mi. Brune drittsnegler er ikke en gang et tema for en velvoksen kar fra Løten. Jeg har tatt laks på 200 kilo og sett bjørner danse i solnedgangen, for helsike! Utstyrt med vadere har jeg trampet i åkeren som en dreven druetråkker fra Sauvignon. Med intens kløkt fra min tid i Lyon, har jeg forsøkt hvitløksmør, siden det visstnok skal være ideelt til snegler. Jeg har prøvd øl. Det var godt, men det ble ikke så mye bedre i hagen av at sneglene var dritings.
Jeg har også prøvd joik, shamantrommer, jernsulfid og forbønn. Ingenting hjalp. Men vi som er oppvokst på landet har en fordel. Vi har Felleskjøpet. De løser alltid alt, og leverer grønngule T-skjorter, traktorcapser, motorsagolje og akkurat det vi trengte nå; Et effektivt middel mot snegler som utarmer hovedstadens urtetilbud. Her fant vi løsningen; Nemaslug! Smak på navnet. NEMASLUG! Kom igjen, sneglefaen. Nemaslug er en parasitt som kryper innunder huden på sneglen og utskiller en bakterie. Egentlig er det snakk om en ufyselig liten ringorm, men det er greit så lenge den spiller på lag med oss. Sneglen slutter å spise og dør etter et par uker. Deretter blir den spist av andre snegler, som dør og blir spist osv. Glimrende ide. Men virker den? NEIDA! Den funker ikke i det hele tatt. Ringormen dør nemlig om vinteren. Det gjør ikke de brune jævlene som slapp unna. Så er det på´n igjen. Kjøkkenhagen er fremdeles stinn av brune kryp, og jeg tråkker og tråkker så slimet fyker. Fordømrade plageånder, jeg skal finne en løsning. Jeg er tross alt fra Løten.
Vi kokker er ikke så teoretisk avanserte, men vi er på nettet. Internettet, altså. Etter en tidkrevende googling fant jeg løsningen. Den endelige. Salt! Salt er tydeligvis et helvete for sneglene, men likevel en fristelse. Prima! En stor saltstein ble delt i biter og lagt som et koselig gjerde rundt hele kjøkkenhagen. De brune plageåndene tørket ut og døde en etter en. Men det gjorde også mynten, korianderen, persillen, oreganoen og dillbusken. Kill one, kill all. Dårlig løsning.
Så da er vi tilbake til start. Lyst på snegler? Vi kan gjerne kalle dem escargots. Vær så god, hent dem gratis på Nordstrand! Får du med deg alle, skal vi spandere hvitløksmør, baguetter og lekre sneglehus resten av livet.
 |
 |
